Sedimentasjonsmiljø

Havbunnen, som de fleste landskap, formes langsomt, og det har tatt tusener av år å komme til dagens tilstand. Kartet over sedimentasjonsmiljø viser hvilke nåværende prosesser som påvirker havbunnen.

Kartet for sedimentasjonsmiljø viser pockmarks, utvaskingslag, erosjon, avsetninger fra bunnstrømmer og avsetninger fra suspensjon.

Kartet er framstilt med utgangspunkt i kartene over bunnsedimenter (kornstørrelse og dannelsesmåte), og viser i første rekke hvor det er erosjon og avsetning av sedimenter, og hvordan strømforholdene er på havbunnen.

Områder med avsetning av finkornete sedimenter (slam og sandholdig slam) finnes først og fremst i de dypeste områdene. I grunnere områder kan det være lokal erosjon av finkornete sedimenter på høydedrag, mens sand avsettes i le av høydedrag og i områder der strømstyrken avtar.

Strømerosjon dominerer i de grunneste områdene, men også her kan det avsettes mer finkornete sedimenter i forsenkninger. Der bunnstrømmene er sterkest, ligger det igjen et utvaskingslag av sandholdig grus, stein og blokk på havbunnen.

Styrken på bunnstrømmene indikeres av kornstørrelsen til sedimentene: slam viser svake strømmer, og mer grovkornete sedimenter eller erosjon viser sterkere strømmer.

Retningen på bunnstrømmer er foreløpig funnet ved å studere fordelingen av sedimenter i forhold til erosjonsområder og avsetningsområder. Dersom det transporterte sedimenter kun på den ene siden av et isfjellpløyemerke, viser dette at strømmen kommer fra denne siden og avsetter sedimenter i le.

Modellering av bunnstrømmer viser store variasjoner i strømretning og strømstyrke alt etter årstid og tidevannsyklus. I fortsettelsen av MAREANO vil det bli utført detaljert bunnstrømmåling og bunnstrømmodellering til bruk innen miljøstudier og tolkning av sedimentasjonsmiljø.

Pockmarks kan dannes ved plutselige utblåsninger av gass og/eller væske fra lommer under havbunnen. Dette fører til at finkornete sedimenter blir blåst bort. Det mest vanlige er imidlertid at gass og/eller væske siver sakte ut fra havbunnen. Dette fører til at sedimenter blir forhindret i å legge seg til ro på bunnen. Begge prosessene fører til fordypninger i havbunnen, fortrinnsvis i områder med finkornete sedimenter.

Inaktive pockmarks kan fungere som sedimentfeller, mens aktive pockmark, der det lekker ut væsker eller gass fra havbunnen, har lav eller ingen sedimentasjon. I aktive pockmarks kan det felles ut karbonat på grunn av kjemiske prosesser.