Sedimentasjonsmiljø

Havbunnen, som de fleste landskap, formes langsomt, og det har tatt tusener av år å komme til dagens tilstand. Kartet over sedimentasjonsmiljø viser hvilke nåværende prosesser som påvirker havbunnen.

Kartet er framstilt med utgangspunkt i kartene over bunnsedimenter (kornstørrelse og dannelsesmåte), og viser i første rekke hvor det er erosjon og avsetning av sedimenter, og hvordan strømforholdene er på havbunnen.

Områder med avsetning av finkornete sedimenter (slam og sandholdig slam) finnes først og fremst i de dypeste områdene. I grunnere områder kan det være lokal erosjon av finkornete sedimenter på høydedrag, mens sand avsettes i le av høydedrag og i områder der strømstyrken avtar.

Strømerosjon dominerer i de grunneste områdene, men også her kan det avsettes mer finkornete sedimenter i forsenkninger. Der bunnstrømmene er sterkest, ligger det igjen et utvaskingslag av sandholdig grus, stein og blokk på havbunnen.

Styrken på bunnstrømmene indikeres av kornstørrelsen til sedimentene: slam viser svake strømmer, og mer grovkornete sedimenter eller erosjon viser sterkere strømmer.

Retningen på bunnstrømmer er foreløpig funnet ved å studere fordelingen av sedimenter i forhold til erosjonsområder og avsetningsområder. Dersom det transporterte sedimenter kun på den ene siden av et isfjellpløyemerke, viser dette at strømmen kommer fra denne siden og avsetter sedimenter i le.

Modellering av bunnstrømmer viser store variasjoner i strømretning og strømstyrke alt etter årstid og tidevannsyklus. I fortsettelsen av MAREANO vil det bli utført detaljert bunnstrømmåling og bunnstrømmodellering til bruk innen miljøstudier og tolkning av sedimentasjonsmiljø.

Pockmarks kan dannes ved plutselige utblåsninger av gass og/eller væske fra lommer under havbunnen. Dette fører til at finkornete sedimenter blir blåst bort. Det mest vanlige er imidlertid at gass og/eller væske siver sakte ut fra havbunnen. Dette fører til at sedimenter blir forhindret i å legge seg til ro på bunnen. Begge prosessene fører til fordypninger i havbunnen, fortrinnsvis i områder med finkornete sedimenter.

Inaktive pockmarks kan fungere som sedimentfeller, mens aktive pockmark, der det lekker ut væsker eller gass fra havbunnen, har lav eller ingen sedimentasjon. I aktive pockmarks kan det felles ut karbonat på grunn av kjemiske prosesser.