Bunnsedimenter (kornstørrelse)

Hva er egentlig materialet som dekker havbunnen, og som gjør at noen områder gir et godt feste for koraller og svamper, mens andre vrimler av krabber og sjøstjerner?

Bunnsedimentene vi har kartlagt så langt er inndelt i følgende klasser:

• Slam: finkornete, homogene sedimenter bestående av leir og silt.
• Sandholdig slam: dårlig sorterte sedimenter bestående hovedsaklig av leir og silt, men med varierende mengder sand, grus, stein og blokk innblandet.
• Sand: dominert av partikler i sandfraksjonen, men kan inneholde små mengder gruspartikler og/eller slam.
• Grusholdig sand: sand er den dominerende kornstørrelsen, men bunntypen inneholder også betydelige mengder grus og stein.
• Sandig grus: grus er den dominerende kornstørrelse, men bunntypen inneholder også mye sand.
• Grus, stein og blokk: dominert av grus, stein og blokk, med kun mindre mengder sand og/eller slam.

Slam er den dominerende bunntypen i dype områder med svake havstrømmer, og i enkelte forsenkninger på grunnområdene. Sandholdig slam er vanlig i isfjellpløyemerker, i pockmarks og i topografiske forsenkninger.

Sand er oftest et erosjonsprodukt knyttet til bunnstrømmer og legger seg gjerne i skråninger der strømstyrken avtar (på le-siden).

Grusholdig sandholdig slam opptrer i  områder med svake bunnstrømmer og dårlig sorterting av sedimentene.

Grusholdig sand og sandholdig grus er vanlig i grunne områder med sterke bunnstrømmer.

Grus, stein og blokk dominerer i områder med sterke bunnstrømmer, der mer finkornede sedimenter er erodert bort, eller forhindres i å bli avsatt på grunn av sterk strøm. I områdene med grove sedimenter er det stor variasjon i kornstørrelse over korte avstander.

Til tolkning av kornstørrelser bruker vi terrengformer (fra multistrålebatymetri), bunnreflektivitet (fra multistrålebatymetri), fotografier og videoopptak av bunnen, bunnprøver tatt med grabb, bokscorer, slede og multicorer samt seismiske data. Inndeling i sedimenttype er gjort ut fra målestokk på kartproduktet (1:100 000), samt detaljeringsgraden på dataene som er benyttet under tolking og kartframstilling.