Biomangfold
Biomangfold er et generelt begrep for å beskrive mangfold av livsformer, arter og de samfunn de utgjør. |  |
|
|
Bunnsedimenter (kornstørrelse)
Hva er egentlig det materialet som dekker havbunnen, og som gjør at noen områder gir et godt feste for koraller eller tareskog, mens andre vrimler av mark eller sjøstjerner? |  |
|
|
Bunnsedimenter (dannelse)
Sedimentenes sammensetning, hvilke former de danner, og hvordan de ligger i landskapet forteller oss hvilke prosesser som har vært med og dannet havbunnen slik den framstår i dag. Dette er prosesser som har pågått i tusenvis av år, helt siden slutten av siste istid. |  |
|
|
Dybdekartlegging
I regi av MAREANO har Statens kartverk Sjø ansvar for å skaffe dybdedata i de områdene som skal kartlegges av MAREANO. Dersom det eksisterer dybdedata fra tidligere av tilstrekkelig kvalitet og oppløsning, så benyttes disse. |  |
|
|
Fiskebestander
Kartene over fiskebestandenes utbredelse kan, avhengig av art, vise bestandens utbredelsesområde, overvintringsområde, gyteområde og gytevandring. |  |
|
|
Hard og bløt bunn
Akkurat som landet over havnivå, er sjøbunnen av forskjellig karakter. Her finnes alle varianter, fra renskuret fjell og stein, til bløt leire. |  |
|
|
Korallrev
Korallrevene i dypet har mange likhetstrekk med korallrevene i grunne, varme strøk. De er bygd av steinkoraller og er levested for et fantastisk rikt dyreliv. I Norge er det korallarten Lophelia pertusa som danner rev. |  |
|
|
Miljøkjemi og forurensing
Sjøbunnen er mottaker av forurensninger, og sedimentene utgjør et betydelig lager for miljøgifter. Sedimentene kan derfor i lang tid fungere som en kilde til spredning av forurensning og for opptak av miljøgifter i organismer. |  |
|
|
MAREANOs kartklient
Resultater fra MAREANO blir presentert blant annet gjennom et kartbasert grensesnitt. Norsk Marint Datasenter ved Havforskningsinstituttet har utviklet og drifter kartklienten. Utviklingen av den startet i 2005. |  |
|
|
Naturtyper
Artene som lever på havbunnen er ikke jevnt fordelt, men opptrer flekkvis knyttet til ulike miljø og bunntyper, eller naturtyper. Denne fordelingen er viktig å kjenne til for å kunne forvalte havbunnen på en mest mulig bærekraftig måte. |  |
|
|
Olje/fisk
Petroleumsaktiviteten øker på norsk sokkel, spesielt i områdene fra Stad og nordover, og Havforskningsinstituttet anbefaler at det utvises spesiell aktsomhet ved vurderingen av åpning av nye petroleumsområder i dette området. |  |
|
|
Sedimentasjonsmiljø
Havbunnen, som de fleste landskap, formes langsomt, og det har tatt tusener av år å komme til dagens tilstand. Kartet over sedimentasjonsmiljø viser hvilke nåværende prosesser som påvirker havbunnen. |  |
|
|
Marine landskap
Dypt under vannoverflaten skjuler det seg et landskap med fjell og daler. Takket være moderne teknologi er det mulig å kartlegge disse med stor nøyaktighet og vise terrengformer med bare noen få meters utstrekning. |  |
|
|
|
|
CO2-lagring og klima
CO2 bidrar med ca ¾ av de totale drivhusgassutslippene i Norge. De største utslippene kommer fra smelteverksindustrien, mineralindustrien, kjemisk industri, og gassturbiner for kraftproduksjon på oljeplattformene. |  |
|
|
