Sedimentenes sammensetning, hvilke former de danner, og hvordan de ligger i landskapet forteller oss hvilke prosesser som har vært med og dannet havbunnen slik den framstår i dag. Dette er prosesser som har pågått i tusenvis av år, helt siden slutten av siste istid.
Bunntypene på kartet er inndelt i fire hovedklasser basert på dannelsesmåte (genese).
Store deler av det kartlagte området er dekket av morene, ofte med et topplag av grus og stein. Under marine suspensjonsavsetninger og bunnstrømsavsetninger ligger det ofte morene eller skredavsetninger.
Morene ble avsatt av isbreer på havbunnen på slutten av siste istid, enten som bunnmorene under isbreene, eller som randmorenerygger foran (endemorene) eller på sidene (sidemorene) av isbreer. Morene består av en blanding av sedimenter med varierende kornstørrelse, alt fra leir til store steiner. Morene med et topplag av sand/grus/stein er den dominerende bunntypen på mange banker. Tilsvarende kan også finnes i noen av rennene der det er sterk strøm. Topplaget kan være noen centimeter til desimeter tykt, og representerer et utvaskingslag/en erosjonsrest som har blitt liggende igjen etter at bunnstrømmer har vasket bort de mer finkornete sedimentene. I tillegg inneholder topplaget grove partikler droppet fra drivende isfjell på slutten av siste istid.
Marine suspensjonsavsetninger er finkornete sedimenter avsatt fra vannsøylen. Denne type avsetning indikerer rolige sedimentasjonsforhold. Marine suspensjonsavsetninger finnes lokalt i renner mellom bankene og i dypereliggende områder, ofte direkte over morenemateriale. Pockmark finnes hovedsaklig der bunnen består av marine suspensjonsavsetninger.
Marine bunnstrømsavsetninger er dominert av sand transportert med havstrømmer langs bunnen. Disse finnes på steder der havstrømmene avtar i styrke, ofte på skråninger, i le av forhøyninger, og lokalt som sandbanker på kontinentalskråningen, i renner mellom bankene på sokkelen, og lokalt på bankene. Sandbølger og sanddyner er vanlig på sandbankene.
Skredmateriale er avsatt av løsmasseskred på havbunnen, og består oftest av en blanding av forskjellige kornstørrelser med dårlig sortering. Skredmateriale er inndelt i forskjellige jordartsklasser avhengig av hvordan sedimentene er avsatt. Inndelingen reflekterer også til en viss grad detaljeringsgraden i dataene benyttet under tolkning. Skredmateriale er spesielt utbredt på kontinentalskråningen, der skred var en vanlig prosess under istidene.
Inndeling av bunnen i fire hovedtyper er gjort ut fra målestokk på tolkningskartet (1:20 000 1:50 000) og detaljeringsgraden på dataene benyttet under tolking og kartframstilling. Til tolkning av dannelsesmåte har vi benyttet terrengformer, kornstørrelse, fotografier og videoopptak av bunnen, bunnprøver tatt med grabb, bokscorer, slede og multicorer, samt seismiske data.