Brukte Mareano-data i doktorgrad

Data om flere svamper som er funnet gjennom Mareano-kartleggingen er nylig brukt i en doktorgrad om kjøttetende dyphavssvamp.

Jon Thomassen Hestetun disputerte for PhD-graden tidligere i høst med en avhandling om rovsvamper i Atlanterhavet. Den inneholder blant annet artsbeskrivelser og utbredelse for en rekke tidligere kjente og ukjente rovsvamper, en gjennomgang av slektskapsforhold innenfor rovsvampene basert på DNA-data, og undersøkelser av den mikrobielle floraen hos noen av disse dyrene.

Svampene er fastsittende og vannlevende dyr, og er blant de tidligste gruppene som skilte lag fra resten av dyrene for over 600 millioner år siden. Kjøttetende svamp, eller rovsvamp, er ofte oppreiste, med lange forgreininger og filamenter. Rovsvampene har utviklet evnen til å fange, omslutte og fordøye små krepsdyr og annet bytte. Den evolusjonære utviklingen rovsvamp representerer er unik blant svampene, som ellers alle filtrerer vann, og viser at det er mulig å utvikle nye strategier for næringsopptak i denne dyregruppen.

Rovsvamper lever hovedsakelig i dyphavet, og gruppen er lite kjent. Hestetun har i sitt arbeid kartlagt forekomst og beskrevet arter av rovsvamp fra Nord-Atlanteren, Norskehavet, Arktis, den midtatlantiske ryggen og Det karibiske hav. Han har utført en slektskapsanalyse basert på molekylære DNA-data som viser den evolusjonære historien til gruppen. Avhandlingen inneholder også en studie av den mikrobielle floraen hos et utvalg rovsvamper.

Les hele PhD-avhandlingen: Carnivorous sponges of the Atlantic and Arctic Oceans. Phylogeny, taxonomy, distribution and microbial associations of the Cladorhizidae (Demospongiae, Poecilosclerida)

Se også: