MAREANOs metoder

Kort beskrivelse av de ulike metodene som brukes i bunnkartleggingen som blir utført i MAREANO.

Dybdekartlegging med multistråleekkolodd foregår i regi av SKSD. Eksisterende multistråledata fra forskjellige kilder benyttes der disse allerede finnes. Detaljer om metoden finnes i den tekniske spesifikasjonen for dybdekartlegging (MAREANO-standard for dybdekartlegging http://www.mareano.no/tema/dybdekartlegging).

Feltkartlegging av geologi og bunnfauna er basert på informasjon fra kartlegging med flerstråle-ekkolodd utført på forhånd av SKSD. Informasjon fra denne kartleggingen gir etter analyse detaljert kunnskap om bunntopografi og bunnsedimentenes hardhet. På denne bakgrunn velges det ut punkter (stasjoner/videotransekter) for datainnsamling av geologi og bunnfauna slik at ulike dybdesoner, bunnstrukturer og geografiske områder er representert.

Geologiske havbunnskart er basert på terrengdata og reflektivitetsdata fra multistråle-ekkolodd, seismiske profiler, bunnfoto og videotransekter, samt bunnprøver samlet inn med prøvetakingsredskaper (boxcorer, multicorer eller gravitasjonsprøvetaker). De ulike datasettene samtolkes og digitaliseres, og legges inn i en maringeologisk kartdatabase. Fra 2010 leveres følgende geologiske havbunnskart:

  • sediment – kornstørrelse
  • sediment – dannelse (jordart)
  • sedimentasjonsmiljø
  • landskap med landformer
  • reflektivitet fra multistråle-ekkolodd

Video-transekter à 700 meters lengde brukes for dokumentasjon av geologi, større bunndyr og spor etter menneskelige aktiviteter. I felten skjer en grov analyse av geologi, større fauna og trålspor med georeferert logging i database. Video-opptak analyseres på land for detaljert forekomst av fauna, sedimenttyper, bunnterreng og trålespor.

Naturtypekart

Naturtypekart produseres gjennom å relatere forekomst av bunndyr registrert på video til det fysiske bunnmiljø (dyp, sedimentforhold og terreng) ved hjelp av multivariate statistiske metoder. De identifiserte sammenhengene mellom bunndyr og deres fysiske miljø danner grunnlaget for fastsettelse av naturtype, samt modellering av naturtyper kun basert på multistråle-ekkolodding. Med GIS-analyseverktøy kan naturtyper på denne måten finnes ("predikeres") med relativt stor grad av sikkerhet.

Bunnsedimenter og miljøgifter

Bunnsedimenter og miljøgifter i bunnsedimentene samles inn ved hjelp av multicorer eller boxcorer, som trenger ned i bunnsedimentene slik at en ofte 10-30 cm lang sedimentkjerne samles inn. Prøvene snittes for hver cm og analyseres i laboratorium på land. Gjennom å analysere forekomst av miljøgifter i ulike dyp i disse kjerneprøvene får man et historisk tilbakeblikk på forurensingssituasjonen.

Innsamling av bunndyr

Grabb, slede og bomtrål brukes for å samle inn bunndyr slik at biodiversitet og artsmangfold kan måles og beregnes for bunndyrsamfunnene eller for deres hovedgrupper av organismer på ulike vertikale nivåer i og på bunnen (henholdsvis infauna, hyperbenthos og epifauna).

Prøvene analyseres på land ved at bunndyrene identifiseres og telles. Dette gir også grunnlagsdata for beregning av produksjon og til identifisering av nøkkelarter. Også uidentifiserte arter observert på video kan identifiseres ved innsamlingen av organismer i disse redskapene.

Det tas to grabbprøver á 0,2 m2. Bomtrålen er 2 m brei og trekkes langs bunnen i 5 minutter, mens sleden er 1,3 m brei og trekkes langs bunnen i 15 minutter. Hvert redskap samler inn ulike deler av bunnmiljøet. Mens grabben samler inn dyr som lever nede i bunnsedimentene, samler sleden inn dyr som lever fra sedimentoverflaten og noen titalls cm over bunnen.

Alle deler av dyrelivet på bunnen samles inn

Alle deler av dyresamfunnet på bunnen blir kartlagt ved at bomtrålen samler inn sedimentoverflaten og noen få cm nede i sedimentene. I tillegg samler bomtrålen inn dyr som er større enn 5 mm slik at videoobservasjoner ofte kan bekreftes ved hjelp av dette materialet. En av fordelene ved bruk av slede og bomtrål er at disse redskapene samler inn et forholdsvis stort areal. Grabben har den fordelen at den er meget kvantitativ, dvs. at den gir en ganske nøyaktig mål på antall dyr, ulike arter og vekt på de dyr som finnes i bunnsedimentene.

Til sammen bidrar dette materialet til å gi karakteristiske informasjoner om ulike definerte naturtyper. Men også verdifulle resultater knyttet til den fremtidige klimautviklingen finnes i dette materialet, og en rekke nye arter både for områdene vi kartlegger og for vitenskapet er funnet.