Bildegalleri

F/F Seisma er NGUs fartøy for kystnære undersøkelser. Fartøyet har lett prøvetakingsutstyr og forskjellige måleinstrumenter, blant annet en sonar som gir et detaljert bilde av dybdeforhold og bunnens beskaffenhet ned til cirka 100 meter.

Om bildet: Illustrasjon basert på foto fra Oddvar Longva.
Illustrasjon: Bjørg Svendgaard © NGU
Detaljerte dybdedata samles inn med multistråle-ekkolodd. Slike lodd sveiper havbunnen, og gir en flatedekkende dybdemodell som i tillegg til vanlige sjøkart kan brukes til for eksempel 3D-modeller eller skyggerelieffkart.

Om bildet: Prinsippskisse for multistråle-ekkolodd laget av Kongsberg-Simrad.
Illustrasjon: © Kongsberg-Simrad
Havbunnen i Nord-Atlanteren spenner fra dyphavsområder med flere tusen meter vanndyp, til sokkel og kystområder.

Om bildet: Bildet er et fargelagt skyggerelieffkart, basert på høyde- og dybdedata fra Sandwell & Smith 1997 og dybdedata (norsk sokkel) fra Statens kartverk Sjø.
Illustrasjon: Terje Thorsnes © NGU
Nord-Atlanteren har store dyphavsområder som skiller kontinentene Nord-Amerika og Europa. Grensen går langs midthavsryggen i dyphavet, og krysser faktisk Island.

Om bildet: Bildet er basert på høyde- og dybdedata fra Sandwell & Smith 1997.
Illustrasjon: Terje Thorsnes © NGU
Fjord- og kystlandskapet i Trøndelag er preget av høye fjell, dype fjorder og et flatt, lavtliggende landskap langs kysten - strandflaten. Denne strandflaten fortsetter under vannoverflaten.

Om bildet: Bildet er et fargelagt skyggerelieffkart, basert på høyde- og dybdedata fra Statens kartverk.
Illustrasjon: Terje Thorsnes © NGU
Trondheimsfjorden med dyp opp til 700 meter, er gravd ut av isbreer langs svakhetssoner i fjellgrunnen.

Om bildet: Bildet er en fargelagt 3D-modell med skyggrelieff, basert på høyde- og dybdedata fra Statens kartverk.
Illustrasjon: Terje Thorsnes © NGU
Sokkelen utenfor Møre er uregelmessig, med bakområder (MP - Måløyplatået; LG - Langgrunna; BG - Buagrunnen) skilt av dype renner (BD - Breisunddjupet; OD - Onadjupet). I nordvest ser vi omrisset av Storeggaraset, et stort undersjøisk skred som ble utløst for cirka 8000 år siden, og som skapte en stor flodbølge som skylte inn over Mørekysten.

Om bildet: Bildet er et fargelagt skyggerelieffkart, basert på høyde- og dybdedata fra Statens kartverk.
Illustrasjon: Dag Ottesen/Terje Thorsnes © NGU
Kyst- og fjordlandskapet mellom Stad i nord og Sunnfjord i sør, har høye fjell og dype fjorder, med en smal brem av lavtliggende land langs kysten. Midt i bildet ser vi fjellet Hornelen. Svakhetssoner i fjellgrunnen kan følges fra land til hav, og har bestemt mye av det undersjøiske landskapet. Helt i vest ser vi at havbunnen er flatere - her begynner de sedimentære bergartene som sokkelen består av.

Om bildet: Bildet er et fargelagt skyggerelieffkart, basert på høyde- og dybdedata fra Statens kartverk.
Illustrasjon: Terje Thorsnes © NGU
Havforskningsinstituttet begynte korallkartleggingene i 1997 og har fortsatt arbeidet med årlige tokt. Foruten å kartlegge forekomsten av korallrev, er også skadene på revene dokumentert. Bunntråling er det største problemet.

Om bildet: Sularyggen, Iverryggen og Røstrevet er korallfelt som nå er gitt spesielt vern etter korallforskriften.
Foto: © Havforskningsinstituttet
Det er ennå ikke mulig å gi noe eksakt svar på hvor mye koraller som finnes i Norge og hvor mye som er eventuelt er skadet eller blitt borte.

Om bildet: Kolonier av lophelia pertusa sammen med uer.
Foto: © Statoil
Kjente korallrev på norsk sokkel (røde og gule prikker), slik kunnskapen var i 2001. Etter det er flere korallrev funnet.

Om bildet: Bildet er basert på koralldata fra Havforskningsinstituttet, høyde- og dybdedata fra Sandwell & Smith 1997 og dybdedata (norsk sokkel) fra Statens kartverk Sjø.
Illustrasjon: Terje Thorsnes © NGU
Norge har flere ganger vært dekket av tykke iskapper i løpet av istiden, som sluttet for 10.000 år siden. Sånn kan det ha sett ut flere ganger.

Om bildet: Bildet er et fargelagt skyggerelieffkart, basert på høyde- og dybdedata fra Sandwell & Smith og dybdedata (norsk sokkel) fra Statens kartverk Sjø, med en mulig iskappe drapert over.
Illustrasjon: Terje Thorsnes © NGU
Store, undersjøiske ras langs eggakanten vest for Lofoten og Røst har skapt spesielle landskap hvor korallrev trives. Bildet viser bakkanten av et stort undersjøisk ras som har sklidd ut mot venstre.  Røstrevet, som er verdens største kjente kompleks av kaldtvannskoraller, er lokalisert i raskanten og på sokkelen bak (mot høyre).

Om bildet: Bildet er en fargelagt 3D-modell, basert på detaljerte dybdedata (multistrålebatymetri) innsamlet av Forsvarets Forskningsinstitutt for Havforskningsinstituttet og Norges geologiske undersøkelse.
Illustrasjon: Terje Thorsnes © NGU
Bli med på en "flytur" langs eggakanten ved Røstrevet, ytterst i Trænadypet. Denne lille videosnutten viser litt av mulighetene moderne animasjonsteknikker gir for visualisering av undersjøiske landskap.

Om animasjonen: Denne er laget med ErDas Imagine Virtual GIS, basert på detaljerte dybdedata innsamlet av Forsvarets forskningsinstitutt for Havforskningsinstituttet og Norges geologiske undersøkelse.
Illustrasjon: Ole Christensen © NGU
Oversiktsdybdekart over Sularevet og nærliggende områder.

Om bildet: Bildet er et fargelagt skyggerelieffkart, basert på detaljerte dybdedata (multistrålebatymetri) innsamlet av Statens kartverk Sjø for Havforskningsinstituttet og Norges geologiske undersøkelse.
Illustrasjon: Terje Thorsnes © NGU
Røstrevet er verdens største kjente kompleks av kaldtvannskoraller. Mange av korallrevene (K) vokser på flankene av isfjellpløyemerker (uregelmessige fordypninger sentralt og nederst mot høyre). Enda mer korallrev finnes i de trappetrinnlignende formasjonene langs eggakanten.

Om bildet: Bildet er et fargelagt skyggerelieffkart, basert på detaljerte dybdedata innsamlet av Forsvarets forskningsinstitutt for Havforskningsinstituttet og Norges geologiske undersøkelse.
Illustrasjon: Terje Thorsnes © NGU
Sularevet utenfor Trøndelagskysten var det første store korallrevet som ble funnet i norske havområder. Opptil 30 m høye rev (sees som kjegleformede strukturer til venstre for midten av bildet) vokser oppå en fjellrygg. Bildet er overdrevet vertikalt cirka 10 ganger.

Om bildet: Bildet er en fargelagt 3D-modell, basert på detaljerte dybdedata (multistrålebatymetri) innsamlet av Statens kartverk Sjø for Havforskningsinstituttet og Norges geologiske undersøkelse.
Illustrasjon: Terje Thorsnes © NGU
Korallrev (brune rygger og runde strukturer) finnes det mange av på Sularevet, vest for Trøndelagskysten. Flest korallrev sitter på fjellryggen som går fra nedre venstre til øvre høyre hjørne - på cirka 300 meters vanndyp. Langstrakte rygger dannet av isbreer krysser fjellryggen med lav vinkel, og danner et godt voksested for revene.

Om bildet: Bildet er et fargelagt skyggerelieffkart, basert på detaljerte dybdedata (multistrålebatymetri) innsamlet av Statens kartverk Sjø for Havforskningsinstituttet og Norges geologiske undersøkelse.
Illustrasjon: Terje Thorsnes © NGU
Denne hesteskoformede ryggen finner vi 100 km vest for Sandnessjøen, og den kalles - Hesteskoen. Ryggen reiser seg 100 m over omgivende havbunn - fra 300 m til 200 m. Gigantiske isbreer som krysset sokkelen for mer enn 10.000 år siden skubbet opp løsmasser fra havbunnen og dannet ryggen.

Om bildet: Bildet er et fargelagt skyggerelieffkart, basert på detaljerte dybdedata innsamlet av Statens kartverk Sjø for Norges geologiske undersøkelse.
Illustrasjon: Terje Thorsnes © NGU
Hesteskoen er en 100 m høy rygg (R) på havbunnen vest for Sandnessjøen. På flankene av ryggen finner vi opptil 40 m høye kjegleformede strukturer - med korallrevdannende organismer på toppen. Sannsynligvis er disse strukturene korallrev, men det gjenstår ennå å dokumentere dette.

Om bildet: Bildet er en fargelagt 3D-modell, basert på detaljerte dybdedata (multistrålebatymetri) innsamlet av Statens kartverk Sjø for Norges geologiske undersøkelse.
Illustrasjon: Terje Thorsnes © NGU
Typisk undersjøisk skjærgårdslandskap, med knudrete knauser skilt av flatere partier med løsmasser.

Om bildet: Bildet er et fargelagt skyggerelieffkart, basert på detaljerte dybdedata innsamlet av Norges geologiske undersøkelse med en interferometrisk sonar (GeoSwath).
Illustrasjon: Ole Christensen/Terje Thorsnes © NGU
Ulike sedimenttyper kan skilles fra ekkoet de gir når lydbølger treffer dem.

Om bildet: Bildet viser et såkalt sonarbilde, lagt over et skyggerelieffbilde av dybdeforholdene. De ulike fargene viser forskjellige sedimenttyper.
Illustrasjon: © NGU


Sist oppdatert: 2006-03-15 16:45:48