Terrengformer
Dypt under vannoverflaten skjuler det seg et landskap med fjell og daler. Takket være moderne teknologi er det mulig å kartlegge disse med stor nøyaktighet, og vise terrengformer med bare noen få meters utstrekning.
Eksempler på geologisk terrengformer: Pockmarks er groper i havbunnen, som dannes ved at gass og væsker som siver/strømmer opp fra undergrunnen. Eksempler finner vi i Ingøydjupet, nordøst for Goliatfeltet, der havbunnen er dekket av flere hundre 2-10 m dype pockmark med diameter på 40-60 m. Enkelte pockmark ligger på rekke og rad, og i noen tilfeller ser pockmark ut til å følge isfjellpløyemerker. Pløyemerker etter isfjell finnes i alle grunne områder. Isfjellpløyemerkene ble dannet på slutten av siste istid, da store isfjell drev vilkårlig med havstrømmene, og skrapet ned i havbunnen. Dybden på hvert enkelt pløyemerke kan være 10-15 m, og de kan være flere kilometer lange. Glasiale lineasjoner er dannet av isbreer som har beveget seg framover langs havbunnen og dannet furer og rygger i bevegelsesretningen til isbreen. Furene kan være mange kilometer lange, flere hundre meter brede og 10-20 meter dype. Glasitektonisk erosjonsflate og Glasitektonisk haug viser at isbreene under siste istid har skrapet med seg store stykker av havbunnen og dumpet disse lenger framme, i bevegelsesretningen til isen. For terrengformkartene som vises på MAREANOs kartsider, har vi lagt på belysning fra nordvest (315°), og en solvinkel (45°) over horisonten. Ved denne belysningsretningen får vi fram mange detaljer på havbunnen. Dataene er innsamlet og prosessert av Forsvarets forskningsinstitutt og Statens kartverk Sjø i regi av MAREANO. |
