Sårbare naturtyper kartlagt av MAREANO:
Svampsamfunn (Demospongia) – Artskompleks av store svamper (Geodia spp., Aplysilla sulfurea, Stryphnus ponderosus og Steletta sp.). For Tromsøflaket og Eggakanten har MAREANO påvist at svampene i denne naturtype danner et underlag av mudder-svampspikelblanding. I svampsamfunnene på kartet inngår ikke hardbunnsvampsamfunn som omfatter flere arter men oftest opptrer med lavere tetthet av kolonier.
Glassvampbestander (Hexactinellida) – På dypt vann forekommer flere arter av glassvamper i relativt høye tettheter av kolonier. Flere av artene som MAREANO har observert er enda ikke artsbestemt. For sikker artsbestemmelse behøver man i de fleste tilfeller å se de mikroskoppiske spiklene. En av de vanligste artene av store glassvamp er Caulophacus arcticus som oftest opptrer på hardbunn på den nedre del av kontinentalskråningen.
Umbellula-bestander – Dyphavssjøfjæren Umbellula encrinus forekommer stedvis relativt tett fra midtre kontinentalskråning (ca 800 m dyp) og nedover. Den er en stor sjøfjær som kan bli mer enn 2 m høy. Umbellula kan sies å representere dyphavets svar på den grunnere naturtypen ”sjøfjær og gravende megafauna”. Ofte forekommer det høye tettheter av hulebyggende amfipoder (samme krepsdyrgruppe som tanglopper tilhører) i områder med Umbellula.
Sjøfjærbunn – I OSPAR sin liste kalles denne naturtypen ”sjøfjær og gravende megafauna” (Sea-pen and burrowing megafauna). I MAREANO-området utgjøres denne naturtypen hovedsakelig av sjøfjærene Funiculina quadrangularis, Virgularia mirabilis, Pennatula phosforea og Kophobelemnon stelliferum. Sjøkreps (Nephrops norvegicus), trollhummer (Munida sarsi) og rødpølse (Stichopus tremulus) er vanlige arter i denne naturtypen.
Bløtbunnskorallskog (Radicipes sp.) – Radicipes er ikke funnet i Norge før MAREANO fant relativt tette bestander av denne hornkorallen i området kalt Bjørnøya-raset. I likhet med bambuskorallen Isidella lofotensis så lever denne arten på sandig mudderbunn. Av OSPAR er alle slags korallsamfunn med en viss tetthet av kolonier kalt ”Coral garden” (korallhage). ”Coral garden finnes på både bløtbunn og hardbunn og utgjøres av et stort antall svært forskjellige arter og grupper av koraller. Derfor er det helt på sin plass å dele denne løst definerte naturtypen inn i ”bløtbunnskorallskog” (Isidella og Radicipes) og ”hardbunnskorallskog” (Paragorgia arborea, Primnoa resedaeformis, Paramuricea placomus og Swiftia spp.).
Hardbunnskorallskog – På strømrike steder med hard bunn kan det forekomme hornkoraller i bestander som danner habitat for fisk, slangestjerner og små krepsdyr. De vanligste artene av hornkoraller som danner hardbunnskorallskog er Paragorgia arborea, Primnoa resedaeformis, Paramuricea placomus og Swiftia spp. I Mareano-området er ikke Swiftia påvist med sikkerhet. Denne korallen er vanligere på relativt grunt vann i Rogaland. Selv om artsmangfoldet knyttet til de ulike hornkorallene som danner denne naturtypen er mindre enn for korallrev så kan faunaen betraktes som individrik og rik på vertsspesifikke arter som ikke forekommer i andre naturtyper.
Korallrev – Lophelia pertusa er en steinkorall som over langt tid kan bygge korallrev. De norske revene som er aldersbestemt er fra 3000 til 9000 år gamle. Lophelia pertusa kan danne enkeltrev eller rev-områder hvor revene står så tett at det stedvis er vanskelig å skille revene fra hverandre. I Hola har MAREANO kartlagt et revområde med rundt 330 enkeltrev. MAREANO har også gjort nye funn av enkeltrev så som revene på Malangsryggen og ytterst i Malangsdypet. På revene bidrar andre koraller så som siksak-korall (Madrepora oculata), sjøtre og risengrynkorall til å øke den romlige habitatkompleksiteten og det biologiske mangfoldet.
|
