Biotoper på havbunnen

Artene som lever på havbunnen er ikke jevnt fordelt, men opptrer flekkvis knyttet til ulike miljø og bunntyper, eller naturtyper. Denne fordelingen er viktig å kjenne til for å kunne forvalte havbunnen på en mest mulig bærekraftig måte. Men, arealene er enormt store, og undersøkelser er tidkrevende og dyrt. Hvordan kan vi på best mulig måte samle informasjon om artsmangfold og naturtyper som dekker de store flatene som skal kartlegges? Det meste av detaljert informasjon om sammensetning av sedimenter og bunndyr representerer små arealer, som spredte punkter på kartet. Spørsmålet blir: hvordan kommer vi fra punkt til flate?

Det er to svar på dette spørsmålet: Skaff punktinformasjon så tett at det er mulig å avgrense områder på kartet, eller la detaljert informasjon om miljøet være bakgrunn for å forutsi hva man kan forvente å finne. Til det første svaret er kommentaren at undersøkelser av havbunnen er dyrt. Det er svært tidkrevende å analysere prøver fra bunnen enten det er sedimenter hentet opp med grabb eller slede, eller videoopptak som må analyseres i detalj. Kommentaren til det andre svaret er at vi kjenner forholdene mellom arters utbredelse og miljø for dårlig til å forutsi hva vi kan forvente å finne. Det viser seg at det er en vanskelig affære å forutsi, eller predikere utbredelsen av arter på bakgrunn av informasjon om miljøet. Som regel virker ulike miljøfaktorer sammen på ukjente måter samtidig som biologiske interaksjoner ”forstyrrer” de kjente relasjonene. Derfor er en av MAREANO sine ”kongstanker” at biologiske samfunn som forholder seg mer stabilt til miljøvariasjoner enn enkeltarter er sikrere å predikere. ”Biotop” er et nøkkelbegrep for MAREANO. En biotop er en kombinasjon av arter og miljø som kan gjenkjennes. Dette begrepet ligger tett opp mot naturtypebegrepet som Artsdatabanken benytter i sin utvikling av naturtyper i Norge. For enkelhets skyld omtaler vi disse biotopene som naturtyper.

Havbunnen er stor og lite undersøkt. Hvordan kan man undersøke den på en mest mulig effektiv måte? Det gjelder å bruke den informasjonen man har for å styre innsatsen. Selv om det har vært gjort en del undersøkelser av geologien og biologien på havbunnen i norske havområder er ikke disse umiddelart anvendelige på den skala MAREANO sikter mot. Det beste grunnlaget MAREANO har er de nye flatedekkende kartene som lages i første fase av MAREANO-kartleggingen.

De detaljerte bunnkartene er alfa og omega for å optimalisere undersøkelsene videre. Dybdekartene gjengir terrenget i en oppløselighet ned til ”piksler” av 5x5 m. På disse kartene kan vi gjenkjenne fine strukturer på havbunn så som korallrev, gassoppkommer og pløyemerker etter isfjell (som ble dannet da isen forsvant for rundt 10000 år siden). Men vrak og andre objekter og strukturer mindre enn rundt 20 m i utstrekning er vanskelig å oppdage på disse kartene.

Når vi karakteriserer naturtyper, er det logisk å ta utgangspunkt i miljøforholdene. Det er først og fremst disse som bestemmer hvilke arter som kan leve i et område, og som dermed definerer hva som kan regnes som lik eller ulik natur. Klimatiske, hydrologiske, topografiske og geologiske forhold er avgjørende i så måte. Dernest, for å kunne karakterisere en naturtype, må artene som lever på stedet inkluderes i vurderingen.

Prediksjon basert på detaljert videoanalyse etter tokt

Videoopptak blir analysert slik at havbunnen kan sammenlignes og deles inn i typer eller klasser av havbunnsområder basert på sammensetningen av bunndyr som kan observeres. Disse havbunnsklassene viser seg også å ha mye til felles når det gjelder dyp, akustisk refleksjonstyrke, havbunnstopografi, og andre indikatorer utledet fra dataene fra flerstråle-ekkolodd. Denne sammenhengen har vi benyttet til å predikere eller forutsi hvilke naturtyper man kan finne i andre liknende områder, også der hvor vi ikke har filmet.

Les mer om: