Fiskesamfunn

Kartet ”fiskesamfunn” viser bunnfiskesamfunn i Barentshavet (fra Johannesen m.fl. 2012).


Kartet viser fiskesamfunn - se karttjenesten for flere detaljer.

Sirkler med samme farge har lik artssammensetning, størrelsen på sirkelen er proporsjonal med gjennomsnittlig antall arter per stasjon. Det er seks ulike samfunn:

  • rosa: kystnært kaldtvannssamfunn: dominert av arktiske, småvokste arter som arktisk knurrulke, tiskjegg, arktisk panserulke.
  • gult: sør-østlig gruntvannssamfunn: relativt få arter, gapeflyndre, hyse og torsk er dominerende.
  • rød: sørvestlig kystnært fiskesamfunn: har mange arter og høye tettheter. Øyepål, hyse og sei er dominerende.
  • turkis: høyarktisk samfunn
  • blått: arktisk samfunn: område med is om vinteren, dominert av småvokste arktiske arter som grønlandsknurrulke og ringbuker.
  • grønt: atlantisk samfunn

De seks samfunnene er separert langs dybde- og temperaturgradienter. Det kystnære kaldtvannssamfunnet, det sør-østlige gruntvannssamfunnet og det kystnære varmtvannssamfunnet finnes alle på grunnere vann (<200m), mens det høyarktiske, arktiske og atlantiske samfunnet stort sett er utbredt i områder med større dyp (>200m). Utbredelsen av det høyarktiske, arktiske og det kystnære kaldtvannssamfunnet sammenfaller stort sett med områder som er dekket av is om vinteren, og som domineres av arktiske vannmasser, mens de andre samfunnene finnes i områder dominert av atlantisk vann.

Begge de kystnære samfunnene er generelt mer artsrike enn de andre. Det kystnære kaldvannsamfunnet har en fauna dominert av mange arter av arktiske småfisk, mens en del arter har sin nordgrense der det kystnære varmtvannssamfunnet er.

I samfunnene dominert av arktisk vann, er de fleste artene småvokste arktiske arter som ringbuker, knurrulker og andre ulker, og derfor er det generelt lav biomasse av bunnfisk. I samfunnene dominert av atlantisk vann er det flest boreale arter som torsk og hyse. Boreale arter tilhører en zoogeografisk gruppe som gjerne har sitt kjernområdet i/rundt nordsjøen. Disse artene blir gjerne relativt store, og både tallrikhet og biomasse er større i atlantisk vann.

For å identifisere bunnfisksamfunnene ble det uført clusteranalyse av 75 bunnfiskarter (egentlig 72 arter, 2 slekter og en familie). Dataene ble samlet inn på det årlige økosystemtoktet i Barentshavet som dekker den isfrie sokkelen ned til 500 meter i august og september. Fiskene ble fanget med en bunntrål (reketrål Campelen 1800). Årene mellom 2004-2009 er brukt som datagrunnlag. Kart over fordelingen til hver av de mer enn 100 artene fanget på toktet kan finnes i Wieneroither m.fl. (2011). Dataene ble lagt inn i et rutenettt og for hver art ble det registrert om den var tilstede eller ikke. Clusteranalysen ble basert på disse dataene og distansematrisen ”Bray-curtis” og ”average linkage”, og inndeling ved 55% ”similarity ”ble brukt (Johannesen m.fl. 2012).

Referanser:

Johannesen E, Høines ÅS, Dolgov AV, Fossheim M (2012): Demersal Fish Assemblages and Spatial Diversity Patterns in the Arctic-Atlantic Transition Zone in the Barents Sea.PLoS ONE 7(4):e34924.doi:10.1371/journal.pone.0034924

Wienerroither R, Johannesen E, Dolgov A, Byrkjedal I, Bjelland O, Drevetnyak K, Eriksen KB, Høines Å, Langhelle G, Langøy H, Prokhorova T, Prozorkevich D, Wenneck T (2011): Atlas of the Barents Sea Fishes. IMR/PINRO Joint Report Series No 1/2011. 272 sider.