Arbeidsmåter

MAREANO gir et unikt bilde av det biologiske mangfoldet ved å bruke ulike innsamlingsredskap som sikrer god dokumentasjon av alle bunntyper.

Slik foregår kartleggingen i MAREANO:

1. Sjøkartverket leverer detaljerte kart over bunntopografi basert på målinger med flerstråleekkolodd for området som skal kartlegges.
2. NGU lager bunntypekart med utgangspunkt i tolking av akustisk signalstyrke fra multistråleekkolodd.
3. Havforskningsinstituttet og NGU velger på denne bakgrunn ut observasjonspunkter for dokumentasjon av sediment, bunnfauna og miljøgifter ved hjelp av video og prøvetaking.

Havbunnen på den norske kontinentalsokkelen er svært variert og stiller store tekniske krav til prøvetakingen. Bunntypene varierer sterkt, noen vanlige hovedtyper er:

• Bløt vannholdig mudder i sedimentasjonsbasseng
• Hardpakket leire med grus, steinblokker og hardpakket moreneleire
• Steinur
• Sand
• Grus
• Fjellgrunn

Med unntak av mudder, leire og sand uten store steiner er det vanskelig å ta bunnprøver i disse miljøene. Det gjør det tvingende nødvendig å bruke videodokumentasjon. Videoriggen Campod er utviklet spesielt for MAREANOs behov og er et viktig redskap i kartleggingen.

Stedvis kan dypet variere fra 200 til 2500 m over korte avstander. Slike store topografiske endringer krever tette observasjoner og er derfor tidkrevende.

Stasjoner for prøvetaking og videoobservasjoner velges på bakgrunn av dybdekart produsert fra Sjøkartverkets målinger med multistråleekkolodd. Disse målingene gir svært detaljert informasjon om dybde og om havbunnens akustiske egenskaper, som gir indikasjoner på om bunnen består av fjell, sand, leire e.l. NGU lager bunntypeprediksjoner basert på dette.

Prøvetakingsutstyr

Video: Dekker 1500-3000 m² i 1 km lange linjer (transekter). Dokumenterer fordeling av bunntyper og megafauna (bunndyr større enn 2 cm), men viser også spor etter fiskeredskap både på fauna og bunn.

Box-corer: Dekker 0,1 m². Gir informasjon om partikkelsammensetning av sedimentet og organisk materiale tilgjengelig som føde for bunndyr.

Grabb: Dekker 0,5 m2. Dokumenterer mengdesammensetning av mindre organismer (0,1-5 cm) som lever i sedimentene (infauna).

Epibentisk slede: Dekker 300-400 m². Dokumenterer forekomst og sammensetning av krepsdyr-faunaen (hyperbenthos) som lever i den øverste delen av sedimentet eller svømmer rett over bunnen (reker, mysider, amfipoder med mer).

Bomtrål: Dekker 500-800 m². Dokumenterer forekomst av makro- og megafauna, spesielt større dyr som lever i den øvre delen eller oppå sedimentet.

Multicorer med opp til 9 kjerneprøver brukes til å studere innhold av miljøgifter nedover i sedimentet.

Rekkefølgen som redskapene brukes i er ikke tilfeldig. Først settes videoriggen ut, for å sikre dokumentasjon av havbunnen uten påvirkning av egen prøvetaking, og for å identifisere steder hvor følsomme redskap (boxcorer, grabb, og epibenthisk slede) ikke kan brukes. Deretter tas det prøver på egnet sted langs videotrasektet med grabb, multicorer, og boxcorer. Til slutt trekkes bomtrål og epibenthisk slede langs samme linje som videotransektet.