Gå til hovedinnhold
skjellsand august finnmark stor

Skjellsand på flere hundre meters dyp

Toktdagbok: MAREANO har nå fullført datainnsamlingen utenfor Finnmarkskysten. Ett av mange spennende funn var skjellsandavsetninger på over tre hundre meters vanndyp rett utenfor Nordkapp.

På årets siste biologi/geologi-tokt var en av undersøkelsesstasjonene plassert utenfor Nordkapp, der detaljerte dybdedata viser sandbølger på havbunnen på over 300 meters vanndyp. Med videokamera kunne vi se lys sandbunn, og sedimenter som flyttet seg langs bunnen med havstrømmene i en renne, rett nord for Knivskjelodden. Knivskjelodden er fastlands-Europas nordligste punkt. Data innsamlet med sonar viste at sandlaget er opptil tre meter tykt.

Skjellsand utenfor Knivskjelodden, Finnmark.
Videobilde fra havbunnen utenfor Knivskjelodden, der bunnsedimentene på 300 meters dyp består av ren skjellsand. Vi kan se sandbølger og sandrifler som flytter seg med havstrømmene. Den grå flekken framme til venstre på bildet er en skate med nesten perfekte kamuflasjefarger. Det er 10 cm mellom de røde laserprikkene.

Ren skjellsand

Med grabb og bunnskrape fikk vi opp flere store baljer med ren skjellsand. Dette er ganske uvanlig, da sand på havbunnen utenfor kysten oftest består av partikler av forskjellige typer mineraler, iblandet skjell. Kun i Hola utenfor Vesterålen har MAREANO tidligere påvist lignende store skjellsandavsetninger.

Skjellsand, som består av hele og knuste skjell, finner vi vanligvis på sjøbunnen ytterst i kystsonen. Der kan avsetningene bli flere meter tykke. Skjellsanden ligger mellom holmer og skjær i værutsatte områder på vanndyp fra noen få meter ned til over 100 meter, der den er vasket ned på dypet av strøm og bølger. Langs kysten kartlegges skjellsand som en naturtype i et eget program for kystnær kartlegging. Skjellsand er en viktig naturtype for flere bunnlevende organismer, i tillegg til at det kan være en utnyttbar ressurs til alt fra strøsand til kalking.

Skjellsand, Knivskjelodden, Finnmark.
Vi kunne også observere sei, torsk og hyse svevende over havbunnen på leting etter småfisk som gjemmer seg i skjellsanden. Avstand mellom røde laserprikker er 10 cm.


En gravplass på havbunnen

Biologene ombord konkluderer med at skjellsanden hovedsakelig består av døde skjell fra mosdyr (bryozoer), armføttinger (brachiopoder), kråkeboller (echinodermer), snegler (gastropoder), muslinger (bivalver) mest haneskjell, rur (balanoider) og mangebørstemark (skall fra serpulider). Innimellom alle skallbitene har de også funnet mangebørstemarken Nothria, som bygger seg rør av sandpartikler – sånn at den blir helt usynlig.

Mange av dyrene har trolig levd i grunnområdene langs kysten, og blitt fraktet med strøm og bølger ut i rennen utenfor Knivskjelodden etter sin død. Den norske kyststrømmen går rett forbi utenfor Nordkapp og Knivskjelodden, og kan kanskje ha fraktet med seg skjell fra lenger vest på kysten.

Fra tidligere undersøkelser vet vi at en del av skjellene kan være gamle, kanskje flere tusen år. Kanskje kan navnet Knivskjelodden knyttes opp mot skjellsandavsetningene på havbunnen?

Flere dagbøker fra toktet: