Tre til nå ukjente korallrev er registrert utenfor Frohavet i
Trøndelag som en del av kartleggingen som gjennomføres av
MAREANO-programmet. Ett av korallrevene er trolig flere hundre
meter langt, mens de to andre ser ut til å være noen titalls meter
i utbredelse.
Av Beate Hoddevik Sunnset
En stor koloni av Lophelia pertusa fra et om lag to
hundre meter langt rev på 320 meters dyp utenfor Frohavet.
Risengrynskorallen, Primnoa, sees til høyre i
bildet.
Korallrevene er bygget opp av kaldtvannsarten Lophelia
pertusa, men det vokser også andre korallarter inni mellom. I
likhet med det som er observert ved andre korallrev utenfor Norge,
ser det ut til at blant annet ueren trives rundt
korallformasjonene.
- I tillegg til Lophelia, som er en revbyggende korallart, har vi
observert spredte forekomster av blant annet korallen "sjøtre" og
"risengrynkorall", eller Paragorgia og Primnoa, som er de
vitenskapelige navnene, på flere lokaliteter. Det er også store
mengder med ulike arter svamp, sier Børge Holte som er toktleder om
bord på G.O. Sars og programleder for MAREANO på
Havforskningsinstituttet.
Kartet viser hvor de tre nye korallrevene er observert.
Flere korallrev?
- Vi har nå registrert korallrevene med video-opptak, men siden
bunnen fra før er kartlagt med multistråleekkolodd, hadde vi en
mistanke om at vi ville finne koraller i dette området, forteller
Holte.
På de detaljerte kartene avhavbunnsterrenget som ble
laget tdligere i år, kan forskerne se at Lophelia pertusa
sannsynligvis finnes på langt flere lokaliteter utenfor denne delen
av Trøndelagskysten enn det som tidligere har vært kjent. Selv
om det har vært kjent at havbunnen utenfor Midt-Norge er et område
med svært mange koralrev, er det nytt at det kan være så
mange som de nye kartene indikerer.
Kartet viser terrenget på havbunnen og to av MAREANOs
video-linjer nord for Frohavet, der det ble funnet korallrev på 300
350 meters dyp. Havbunnsterrenget viser en rekke mindre topper på
begge bergryggene, og mye tyder på det er hundrevis av mindre
korallrev langs disse ryggene. (Terrengmodellen er produsert av
MAREANO basert på dybdedata samlet inn av FFI).
MAREANO mot sør
Bunnkartleggingsprogrammet MAREANO har tidligere kartlagt
utenfor Nord-Norge, men har nå i tillegg begynt å kartlegge
utvalgte områder lenger sør. Området som kartlegges nå er utenfor
kysten av Trøndelag og på eggakanten utenfor. Dyresamfunnet som
forskerne nå har observert med videoriggen i sør skiller seg ikke
vesentlig fra det de har sett lenger nord. Dette var heller ikke
forventet da det er svært få forskjeller blant de store artene som
er synlige på video. Men, når det gjelder de mindre artene som
samles inn med grabb, bomtrål og slede er det forventet at
forskjellene er mer tydelige. Slike redskap blir ikke benyttet på
dette toktet men innsamlinger vil bli gjort på senere tokt.
- Den mest påtakelige forskjellen mellom nord og sør så langt er
forholdsvis hyppige besøk av den lille haiarten hågjel foran
videokameraet, forteller Holte.
Et noen titalls meter stort korallrev på 320 meters dyp nord for
Frohavet. De flekkvise feltene med hvite, levende Lophelia-koraller
representerer det ytre levende laget av en stor korallkoloni. Over
tid kan disse feltene skille lag og gi opphav til nye kolonier.
Koloniene kan bli flere hundre år gamle. Når de blir for store så
blir de svakere i skjellettet og brekker opp. Disse fragmentene kan
rulle nedover revet hvor de enten kan dø fordi miljøet ikke er
optimalt der nede, eller de kan være heldige og overleve. Uansett,
dette er måten revene vokser og bygger seg opp gjennom tusenvis av
år. Dette kalles vegetativ formering ved hjelp av fragmentering.
Hvor stor rolle kjønnet formering har er lite kjent.