Slik er havbunnen i nord

Vårens tokt i MAREANO-prosjektet (Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder) er over. Havbunnen er undersøkt på fra dyp mindre enn 100 meter, til nesten 2000 meter. Etter nesten fire uker på havet med forskningsfartøyet G.O. Sars har forskerne fra Havforskningsinstituttet og Norges geologiske undersøkelse samlet store mengder nytt materiale som nå skal bearbeides og publiseres på www.mareano.no

Gassoppkommer eller fiskehuler?

Flere steder er det oppdaget sett merkelige hull i havbunnen. Opptil 0.5 m brede og over 1 m lange "huler" har pirret nysgjerrigheten, og ulike forklaringer er lansert. I noen huler har vi sett fisk, og en teori er at de kan være laget av fisk som ønsker et gjemmested. En annen forklaring er at dette er steder hvor gass eller væsker siver ut fra havbunnen. Kanskje trives fiskene rett og slett godt i slike huler, som gir et gjemmested? Er dette undersjøiske huleboere? Vi har ikke svaret ennå, men er svært ivrige etter å finne ut av dette.

Bløte masser på dypt vann
 

Ytterst på kontinentalskråningen, på nesten 2000 meters dyp, finner vi bløte masser. Noen ganger så bløte at Campod'en, et trebent stativ med høyoppløselig kamera som senkes til bunnen, synker dypt ned. Mer enn 1 meter har bena forsvunnet ned i mudderet. Selv så dypt finner vi litt grus, stein og blokker. Dette materialet ble sannsynligvis droppet fra isfjell som kalvet fra isdekket som dekket Norge og kontinentalsokkelen ut til eggakanten for mer enn 10 000 år siden. Blokkene gir grobunn for organismer som ikke trives på den vanlige mudderbunnen.

Skred på havbunnen
 

Hele kontinentalskråningen mellom Lofoten og Troms er merket av undersjøiske skred, både i canyonene og på den jevne skråningen. Skredene varierer fra småskred som er noen hundre meter, til store skred som er mer enn 10 kilometer brede. De aller fleste av disse skredene foregikk nok omkring tiden da siste istid sluttet, men noen ser ut til at de kanskje er yngre. Noen steder har vi sett at utraste leirblokker på dypt vann utgjør en attraktiv plass for organismer som ikke liker seg på mudderbunn.

Lekkasjer til havbunnen?
 

På oktobertoktet i 2007 fant vi blokker som vi mener er dannet som karbonatutfellinger fra utstrømmende gass eller væsker. På dette toktet har vi holdt utkikk etter liknende fenomener. En sannsynlig kandidat ble funnet på 120 meters dyp 50 kilometer vest for Sortland. Denne er flat og uregelmessig, og ser ut til å ha "innstøpt" småstein av samme type som vi finner på bunnen rundt blokken. Noen steder ser den også ut til å være porøs og nesten svampaktig. Nå håper vi å få tilgang til en fjernstyrt miniubåt, slik at det kan tas prøver av steinen for nærmere undersøkelser.

Sandørkener og steinur-oaser
 

Noen steder har vi funnet raske vekslinger over 10-100 meter mellom flate sandsletter og rygger med steinurer. På landjorden er det gjerne slik at sandslettene kan ha mye vegetasjon, mens steinurene nesten bare har litt lav og mose, og lite ellers. På havbunnen er det til dels helt motsatt. På sandslettene er det lite dyreliv som kan sees med videokameraet når vi flyr over bunnen. I steinurene derimot finnes et rikt dyreliv. Litt flåsete kan vi derfor kalle dette "sandørkener" og "steinur-oaser". Ryggene er morenerygger – de ble dannet av isbreene som dekket sokkelen for mer enn 10 000 år siden, og ga opphavet til de aller fleste havbunnsformene vi kan se i dag.

Videre arbeid
 

Høsten 2008 skal kartleggingen av områdene utenfor Troms, Vesterålen og Lofoten fullføres, med undersøkelser ned til 2700 meter. Men først skal dataene fra dette toktet bearbeides og resultatene skal publiseres på www.mareano.no, både som kart og som beskrivelser. Dessuten rapporteres dataene i rapporter og publikasjoner, og de legges i databaser som blir tilgjengelige.