Blomsterskog på 1000 meters dyp

På 1000 meters dyp observerte vi en utrolig vakker skog av Umbellula (se bilder nederst). Disse dyrene hører til gruppen sjøfjær, og kan bli flere meter høye. I ”Stabbråa”, en ravine utenfor Hola, forekommer de ganske tett i forhold til andre arter på samme dyp, det vil si med få meters mellomrom. Et av eksemplarene vi fikk opp i bomtrålen, var over to meter langt. Alderen på så store individer er ukjent, men den kan nok minst være like høy som for andre koraller (dvs mer enn 100 år). Dette flotte eksemplaret donerer vi til et museum.

Da vi fortsatte kartleggingen på dypere vann, fant vi at bunnen på 1300m dyp var dekket av Ceriantharia-anemoner (sylindersjøroser).

Sediment- og bunndyrprøver

Vi har sikret oss prøver fra 1950 meters dyp både av sediment, for analyse av kornstørrelse og innhold av miljøgifter, og av bunndyr. På dette dypet er stilket sjølilje vanlig. Dette er en pigghud som hører til samme gruppe organismer som blant annet sjøstjerner og kråkeboller, men de sitter fast med stilk på havbunnen. Stilkene er ofte levested for andre organismer som må opp i vannmassene for å få tilgang på føde.

Gode arbeidsforhold

Vi har vært svært heldige med været, og regner med å få gode arbeidsforhold fram til 25. juni når toktet avsluttes i Tromsø. Det fine været gjør det mulig å gjennomføre innsamlinger på store dyp, men selv om forholdene er ideelle, tar det lang tid. Vi bruker 24 timer på hver stasjon, for eksempel må vi ha ut tre kilometer wire for å ta prøver med bomtrål og slede på 1950 meters dyp. Belønningen for strevet er at vi kan dokumentere nye naturtyper og følsomme arter, og at viktig biologisk materiale kan leveres til bla Marbank og muséer.