Skred på kontinentalskråningen vest for Kveithola

Toktdagbok: Under siste del av årets MAREANO-tokt nordvest for Bjørnøya ble det tatt videoopptak og bunnprøver i et stort skred på kontinentalskråningen. Skredet, som er ca. 30 km langt, har gått en eller annen gang etter siste istid, muligens samtidig med ett av de store skredene utenfor Midt-Norge.

Publisert: 30.09.2019 Oppdatert: 25.07.2022 Forfatter: Reidulv Bøe (NGU), Margaret Dolan (NGU), Frank Jakobsen (NGU), Sigrid Elvenes (NGU), Børge Holte (HI)

modell av havbunn — 3D-bilde over MAREANO sitt kartleggingsområde på kontinentalskråningen vest for Kveithola. Dybdedataene er samlet inn av MAREANO og Universitetet i Tromsø. Området med skred er vist. Rødt: grunnest; Dypt blått: dypest. Dybdedataene som dekker resten av kartet i blått er fra EMODNET.

Det kartlagte skredet er ca. 30 km langt, men bare 2 km tvers over på det smaleste. Skredgropen er dypest, ca. 30 m, der skredgropen er smalest. Skredet har startet omtrent midt på kontinentalskråningen, vest for Kveithola. Ved den grunneste delen av skredet, på rundt 1200 m vanndyp, er skredgropen bredere og grunnere. De utraste skredmassene ligger på nedre del av kontinentalskråningen, og strekker seg til rundt 2000 m vanndyp. Det er anslått (Rebesco m. flere 2012) at opptil 2 km³ med sedimenter har rast ut, i en eller flere skredhendelser.

Den nøyaktige alderen på skredet er ikke kjent. I den øverste delen av skredgropen ligger det lite yngre sedimenter over skredmassene, noe vi ser på video (se bilder fra video under). Vi antar derfor at skredet, i geologisk sammenheng, er relativt ungt. Det er mulig at skredet har gått samtidig med ett av de andre store skredene på kontinentalskråningen utenfor Midt-Norge, for eksempel Trænadjupraset for rundt 4000 år siden (les mer om Trænadjupraset her og her) eller Storeggaraset for rundt 8200 år siden (les mer om Storeggaraset her og her).

Prøvetaking med grabb i den smaleste delen av skredgropen på rundt 1600 m vanndyp (se figur) viser at skredmassene her er dekket av et lag sandholdig slam. Dette er som forventet, da skredet tross alt ikke er av helt ny dato, og finkornete sedimenter vanligvis samler seg i forsenkninger på havbunnen.

alt

foto fra video — Videoopptak i øvre del av skredgropen rundt 1260 m vanndyp. Øverste bilde viser kanten av en skredgrop, der en blokk med sedimenter har rast ut mot venstre i bildet. Nederste bilde visere en blokk med lagdelte, myke sedimenter som er blitt deformert og foldet i det den har glidd ut i skredgropen. Bildene dekker ca. 2 m bredde på bunnen.

Kildehenvisning

Rebesco m. flere 2012: One Million Years of Climatic Generated Landslide Events on the Northwestern Barents Sea Continental Margin. In: Y. Yamada et al. (eds.), Submarine Mass Movements and Their Consequences. Advances in Natural and Technological Hazards Research 31, DOI 10.1007/978-94-007-2162-3_66, © Springer Science+Business Media B.V. 2012