Kartlegger Barentshavet fra Nordkapp til Sørkapp

På ettermiddagen, lørdag 25. mars la ”G.O. Sars” fra kai i Tromsø i ruskevær, med retning sydspissen av Svalbard. Med vind opp i full storm og bølger opp mot 9 meters høyde tar det lenger tid enn planlagt å kjøre båten den 715 km lange strekningen. Vi vil ankomme den nordligste kartleggingsboksen, rett syd for Svalbard natt til tirsdag. På veien passerer vi tett på Bjørnøya.


"G.O. Sars" ved kai i Tromsø.

Kartleggingen foregår innenfor syv bokser á ca 27x27 km, fordelt med noenlunde jevn avstand mellom seg, fra Storfjordrenna i nord og sør til midt i Bjørnøyrenna, sørøst for Bjørnøya, (altså fra rundt 76 til 73 grader nord). Med denne store spredningen i nord-sør retning spenner kartleggingen over en stor klimagradient og krysser polarfronten, et område der arktiske kalde vannmasser møter og blandes med varmere atlanterhavsvann. Barentshavet er et såkalt sokkelhav hvor havbunnen stort sett ligger på dyp mellom 200 og 400 meters dyp. De dypeste delene ligger i Bjørnøyrenna som er en brei kanal formet av isen under siste istid.

I kartleggingsområdene som ligger på Spitsbergenbanken ligger bunnen grunt med dybder helt opp til 25 m i en av kartleggingsboksene. Her forventer vi å finne sand og grovere bunntyper, i tillegg til rødalger. Det største dypet (450 m) finner vi i Bjørnøyrenna, her er bunnen bløtere med slam. Materialet og resultatene fra analyser vil være et viktig grunnlagsmateriale for videre overvåking.

Dette er det 24. MAREANO-toktet for å kartlegge biologi, geologi og kjemi, det pågår fra 25. mars til 8. april. I tillegg til toktdeltagerne fra HI og NGU har vi med fem gjester. Gjestene, tre studenter og to forskere, er alle biologer og kommer fra Portugal (IPMA og DOP), England (NOC) og Norge (UiB).