Gå til hovedinnhold
Muddersjostjerna paa havbunnen og ombord

I et hav av stjerner

Christina Wood er PhD-student ved National Oceanography Centre i Southampton. Som gjest ombord på G.O. Sars samler hun inn muddersjøstjernen Ctenodiscus crispatus, for å gjennomføre eksperimenter om bord og for å ta prøver til senere analyser. Denne sjøstjernen er vanlig på mudderbunn i Barentshavet.


Bildet til venstre viser en muddersjøstjerne på havbunnen. På bildet til høyre kan du se hvordan en slik sjøstjerne ser ut når den ikke er dekket med mudder.

Ctenodiscus crispatus er en liten sjøstjerne med stor betydning der de graver seg gjennom sedimentene (bunnmaterialene). De hjelper til med å “lufte” havbunnen og stimulerer til mikrovekst, noe som bidrar til resirkulering og frigjøring av næringssalter. De lever av det organiske materialet i mudderet, og derav navnet muddersjøstjerne (engelsk: Mud Star).

Christina forsøker blant annet å finne ut om muddersjøstjerner fra ulike geografiske områder har forskjellig adferd med hensyn til hvordan de graver og blander sedimentene. På dette toktet har hun gjennomført eksperimenter med muddersjøstjerner fra ett område nær polarfronten og ett område sør for polarfronten for å se om de oppfører seg forskjellig.


Levende skjell blir holdt i akvarium sammen med mudder fra havbunnen slik at forskerne kan følge med på hvordan de beveger seg. Temperaturen i akvariet er 2 °C, det samme som på havbunnen.

Til dette formålet holder hun sjøstjernene levende i små akvarier, delvis fylt med mudder fra havbunnen. Akvariene står i den temperaturkontrollerte labben om bord på G.O. Sars hvor temperaturen er innstilt på 2 °C, akkurat som temperaturen der de er hentet fra. For å registrere sjøstjernenes bevegelser legger hun fargede sporings-partikler, kalt luminoforer, i et 2-3 mm tykt lag på sedimentoverflaten i akvariene. Deretter har sjøstjernene blitt overlatt til seg selv i fem døgn hvor de har kunnet grave så mye de måtte ønske.


Ved hjelp av ultrafiolett lys og spesielle partikler tilsatt på mudderet i akvariet, kan forskerne ta slike bilder som viser hvor mye muddersjøstjernen i akvariet hav bevegd seg.

Etter fem døgn fotograferer Christina sedimentoverflaten mens den belyses med ultrafiolett lys. Dette får luminofor-partiklene til å fluorisere (lyser opp mens alt annet forblir mørkt). Bildene blir analysert i egen programvare hvor hun så kan beregne hvor dypt ned i sedimentene muddersjøstjernene har blandet overflatelaget med luminifore partikler.

Når Christina kommer hjem til England skal hun undersøke reproduksjonsorganene og gjøre genetiske analyser av sjøstjernene. Formålet da er å se om eventuelle forskjeller skyldes hurtig tilpasning hos individene eller om forskjellene skyldes genetisk variasjon.

Flere toktdagbøker: