Hvem spiser hvem på 300 meters dyp?

Forskere har godt kjennskap til de fleste artene vi finner, og kun sjelden finner man nye arter. Men det er få arter vi kjenner atferden til, og enda færre som hittil har avslørt sine matvaner. Se våre "blodferske" filmopptak nedenfor. Vi advarer mot sterke bilder fra sjøedderkoppens brutale fremferd!

Når Mareano kartlegger havbunnen og lander med videoriggen "Chimaera" på flere hundre meters dyp i Barentshavet, har vi en unik mulighet til å dokumentere miljø og artsmangfold. Ikke minst avslører enkelte arter de underligste spisevaner, som knapt noe menneske har sett tidligere under naturlige forhold. Hvert video-transekt (700 m lang linje) starter med at riggen står stille mens vi zoomer inn og gjør filmopptak. Ikke sjelden blir vi nesten sjøsyke av våre observasjoner av uventet atferd hos enkelte bunndyrarter.

Tangloppene jobber mot strømmen

Tanglopper (amfipoder) tilhørende gruppen Lysianassidae (latinsk navn) er kjent for å være åtseletere. Likevel observerte vi hvordan de opptrådte som rene rovdyr ved å renske en stein for små rur under meget strømmharde forhold ved Bjørnøya. Dyrene balet voldsomt og bet seg fast i én rur av gangen. Fangsten ble fraktet noen cm vekk slik at godteriene kunne inntas i smult farvann uten at verken tangloppene eller byttet ble kastet vekk av strømmene.


Steinen er dekket med små nysettlete rur som plukkes av og bæres vekk av tangloppen (amfipoden) som sees i øvre venstre hjørne av bildet.

Se hvordan tangloppene jobber på videoen:

Snøkrabben leter i bunnmudderet

Snøkrabbe har vi observert på flere stasjoner, men de fleste er små, unge individer. I motsetning til den velkjente kongekrabben som trives på kysten, finnes snøkrabben langt til havs der den synes å trives best i kalde vannmasser. På snøkrabbeområdet rundet 75°N målte vi temperaturen i bunnvannet til 0,5-0,8 °C. Det er godt kjent at krepsdyr ofte bruker bein og klør til å finne noe spiselige på og i sjøbunnen. Men hvordan dette foregår er neppe tidligere filmet under naturlige omgivelser til havs.


De siste årene har det vært et visst fokus på hva snøkrabben spiser og hvordan den går frem for å skaffe seg en matbit. Under det pågående Mareano-toktet var vi så heldige at vi fikk filmet en ung snøkrabbe som systematisk lette etter byttedyr i bunnmudderet gjennom at stikke klørne ned i mudderet. Deretter fanges byttet av krabbeklørne for umiddelbar bespisning.


På bildet ser vi en snøkrabbe og kråkebolle på om lag 250 meters dyp i det nye norske arealet mot delelinjen med Russland. Avstanden mellom de røde laserlysene nederst i bildet er 10 cm. Filmen viser et ungdyr som i noen korte øyeblikk viser oss hvordan den systematisk leter etter byttedyr i bunnmudderet.

Havedderkoppen bruker "sugerør"

I Barentshavet er havedderkoppene svært vanlige, og enkelte steder har vi fått bøttevis av dem i vår to meter breie bomtrål. Havedderkopper er noen underlige dyr som ikke har indre organer. De har heller ikke gjeller. Oksygen tas opp direkte gjennom føttene. Havedderkoppene tilhører ikke insektene, som mange kanskje tror. De er rovdyr og det er kjent at de kan spise hydroider, svamper, mosdyr og børstemark. "Ringside" rundt TV-skjermen i videorommet om bord på forskningsfartøyet G.O. Sars, var vi vitne til et skremmende overfall på en slangestjerne. Havedderkoppen stikker den snabellignende munnen («proboscis»), som er forsynt med tenner, inn i byttet, fordøyer slangestjernes innvoller og vev, som så blir sugd inn via edderkoppens snabel. Man kan bli sjøsyk av mindre!


Filmen viser en opp mot 6-7 cm stor havedderkopp som har lagt en slangestjerne i et jerngrep før den ved hjelp av en munnsnabel suger til seg slangestjernes innvoller og vev.