Grønt lys for kartlegging av havbunnen
Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse og Statens Kartverk Sjø, er meget tilfredse med at regjeringen bevilger fem millioner kroner til en oppstart av det tverrfaglige MAREANO-prosjektet i 2005. Svært positivtBevilgningen ble fremmet i revidert nasjonalbudsjett, som ble lagt fram 13. mai. For å få på plass en detaljert kartlegging av havbunnen, signaliserer regjeringen samtidig en videre og langsiktig finansiering av MAREANO i årene fremover. - Det er svært positivt, fastslår samarbeidspartnerne. MAREANO har som mål å kartlegge havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø og systematisere dette i en marin arealdatabase for norske kyst- og havområder. Mangler kunnskapInitiativtakere er Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse og Statens kartverk. En detaljert kartlegging av havnaturen i norsk økonomisk sone er kun foretatt i tre-fire prosent av det totale havområdet. Vi mangler kunnskap om både landskap, miljø og ressurser under havoverflaten i dag. Blant annet har bunntråling ødelagt en lang rekke korallrev fordi havnaturen ikke er undersøkt. MAREANO kan nå begynne en storskala undersøkelse ved å samle inn detaljerte dybdedata, klassifisere bunntyper, kartlegge biodiversitet og bunnhabitater. Klar for BarentshavetOppstartområdet for MAREANO er det sørlige Barentshavet, fra Lofoten til grensen mot Russland, spesielt i miljøsensitive områder med planlagt aktivitet som Snøhvit og Goliat. Allerede i 2005 starter innsamlingen av data fra dette området. Data fra MAREANO og fra andre kilder for det marine miljø blir lagt ut på nettstedet mareano.no. Prosjektet har som målsetning at mareano.no skal bli en samlende portal for all relevant geografisk informasjon om norske havområder. MAREANO kan derfor fungere som et verktøy i forbindelse med beslutninger som skal tas om forvaltningen av norske havområder. I tillegg vil nettstedet fungere som en nyhetsportal for alle som er interessert i å følge prosjektets fremdrift. |

En kartlegging av havbunnen i det sørlige Barentshavet kan dermed ta til allerede i år.