Videoer

På dypt vann i kontinentalskråninga

I det kalde vannet nedenfor skillet mellom vannet fra Atlanterhavet og vann fra Arktis er dyrelivet helt forskjellig fra det vi finner på kontinentalsokkelen. Dette opptaket viser klipp av ulike dyphavsorganismer, bl.a. den store sjøfjæren Umbellula encrinus, hydroiden Corymorpha, amphipoder med torner på ryggen, bunnlevende manet, svart ringbuk og stilkete fjærstjerner.

Dansende børstemark

Denne børstemakken kom padlende forbi rett etter at videoriggen landet på 1460 meters dyp utenfor Langenesegga (Mareanostasjon R234). Dette er en børstemark som lever i rør på havbunnen. Vi har aldri hørt at slike børstemark kan ”paraglide” av gårde hvis de blir forstyrret.

Naturmangfold i Hola

Det er mange naturtyper i Hola (utenfor Andøya). I de sørlige og vestlige delene av renna danner sterk innadgående strøm store bølger i sanden. På nordsida av renna står korallrevene på 240-260 meters dyp i strøm som går motsatt vei enn i sandbølgeområdet. På ca 220 meters dyp, midt i renna, finnes det aktive gassoppkommer. Her ser vi trådformete bakterier som bølger i strømmen.

Koraller i Stjernsund

Fra Lophelia-revet på 240 meters dyp på terskelen i Stjernsund. På videoen ser vi et mangfold av arter. Noen av de mest fremtredende er forruten Lophelia pertusa, den gulhvite svampen Mycale lingua og sjøtre (Paragorgia arborea) med flere eksemplarer av slangestjernen medusahode (Gorgonocephalus sp.) som klynger seg fast til grenene. (Mareanostasjon R73)

Malangsrevet

På ryggen som går mellom Malangsgrunnen og Fugløybanken ligger Malangsrevet på rundt 300 meters dyp. På de dypere områdene rundt er bunnforhold og fauna helt annerledels.

Sørøysund og Stjernsund

I de dypere deler av dette fjordsystemet er bunnen bløt. Her er sjøfjær vanlig. Arten vi ser i starten av opptaket er Pennatula phosphorea. Senere ser vi et lite sjøtre (Paragorgia arborea) med mange andre dyrearter som vokser fast eller kryper rundt på grenene av denne hornkorallen. Dette opptaket kommer fra nær terskelen i Stjernsund.

Tromsøflaket

Disse klippene (fra 200 til 250 meters dyp) er stort sett gjort i naturtypen grusig sand på skrånende bunn, en ganske vanlig naturtype med et relativt høyt artsmangfold.